Høyt og lavt - på tur i Norge: juli 2014

lørdag 26. juli 2014

Småtindane (Beiartindane) og Sautinden

Etter en noe dyster topptursesong med lite snø i Bodø skulle vi endelig få oss en skikkelig kremtur.
Vi bestemte oss for å gå tur hele helgen og pakket teltene våre og satte kursen for Småtindane i Gildeskål. Ca 1 times kjøretur fra Bodø, kanskje litt lenger. Man følger Kystriksveien 49,9 km til man kommer til et stort hvit hus hvor det er en avkjøring til venstre. Her kan man parkere ved noen lagerskur. Fra parkeringen går det en skogsvei i sakk-sakk oppover. Vi gikk opp til ca 400-500 moh (Sørdalen) ved et stort myrområde hvor vi teltet. Turen opp ble ganske tung da vi hadde med oss teltutsyr og alt av toppturutstyr. Jeg gikk på truger og hadde noen fine gloser på vei opp i tung snø. Da vi kom opp til Sørdalen var det mørkt, det snødde og blåste greit. Her var det bare å få opp teltene våre og komme seg i posen. Noe kald natt, men fikk endel timer på øyet.
Vi hadde bestemt oss for å gå Sautinden (1125moh). Fra Sørdalen går man videre øst til en flate på ca 600moh. Så går man bare mot den vestvendte flanken til Sautinden som er 350høydemeter i overkant av 30grader. Da vi kom til toppen var det dessverre tåke så vi ble sittende over 2 timer på toppen under nødbuivakken min for å få nedkjøringen med sikt. Etterhvert ble vi så lei at vi bare kjørte ned og det viste seg at 50meter ned var det lettere og sikt... I vestflanken hadde vi nydelige pudderforhold og det endte med at vi gikk opp en gang til og kjørte en litt lenger variant på run 2. For de som har boken til Kjus så er dette rute 3.3 i boka. Da får man 150 høydemeter ekstra med bratt og fin skikjøring. Vi dro tilbake til teltene og spiste en Real hver og tok kvelden.
På søndag våknet vi til fantastisk vær og ønsket å prøve Y-renna i Småtindane. Vi så at noen hadde gått opp der dagen før og fikk spor helt til vi kom til inngangen av renna. Renna var bratt og det var mye snø, så det ble mye ett skritt frem og to tilbake. I boka til Kjus beskrevet som 35 grader bratt 900-1000 moh og 45 grader 1000-1100 moh. Det skumleste på turen opp var en svær skavel helt øverst i renna, heldigvis holdt den seg der den var.... Øverst i renna var det et noe hardere snølag, på grensa til skare så vi brukte isøks her. Kjøringa ned var litt kjip i starten pga av det harde laget, men dette var bare et kort stykke og vi fikk skikkelig pudderkjøring i ypperste klasse. Villeste kjøringa jeg har hatt på brettet mitt i hvertfall. Helt ned til myra i Sørdalen hadde vi pudder, utrolig heldige med forholdene og det i mai!! Så var det bare komme seg til teltene, få seg en pils hver og nyte solen. Hadde jo vært litt skeptisk med tanke på topptur i Bodø da vi valgte å flytte fra Tromsø, men med muligheter og fjell som Småtindane trenger man ikke tenke på det. Herlig område med massvis av muligheter for bratt og morsom skikjøring.

Campen og Småtindane

Legg til bildetekst

Nødbivuakken. Vestflanken på Sautind bak

På toppen av Sautind med dårlig sikt

På vei opp vestflanken på Sautind for andre gang

Nils med Sfinxen i bakgrunn

På vei opp til Y-renna. Sfinxen til venstre

Oppe av Y-renna

Nils ned renna

TIlbakeblikk. Man kan ikke se Y-renna her, den skår opp til høyre

Vestflanken på Sautind og sporene våre.

torsdag 24. juli 2014

Møysalen

Møysalen (1262moh) er det høyeste fjellet på Hinnøya. I 2009 ble fjellturen kåret til norges flotteste naturopplevelse av UTEmagasinet, og forventingene var store. Det er flere mulige rutevalg for å gå på Møysalen og endel velger å gå med guide. Det fins guida turer hvor en kan ta båt inn Lonkanfjorden og starte fra grønn runding på oversiktskartet under. Ellers så kan man kjøre til Kalfjord og gå derifra. Det er også mulig og gå inn fra Fiskfjord (rød runding), men her leste vi at det var noe kronglete gjennom skogen i starten. Etter litt mer research fant jeg ut at man kan gå fra Storvatnet (blå ring) og det skulle vise seg å være et bra ruevalg, men det blir noe lenger å gå.
Jeg og Øivind kjørte fra Bodø etter jobb på fredagen og campet ved Storvatnet hvor vi skulle møte to kompiser fra klassen; Finn og Eirik.
Fra parkeringsplassen ved Storvatnet er det 12,5km opp til toppen av Møysalen, blir med andre ord en solid distanse tur/retur. Finn og Eirik kom lørdag morgen og møtte en noe redusert meg og Øivind, da vi hadde vært litt ivrige med noe brunt i glassene kvelden før ved campen.. Uansett, etter et bad i Storvatnet var vi klare for å starte turen. Det som er det fine med ruten vi valgte er at det går sti fra vannet så og si hele veien til toppen (bortsettfra på breen). Så selv om det er langt, går det ganske fort da man slipper å fundere over hvor man skal gå. I de bratteste klyvepartiene er det hengt opp kjetting, så dette er en tur som virkelig er klargjort for at mange kan komme seg opp bare man er i nogenlunde form. Når det gjelder siste breplatået mot toppen velger noen å gå i tau der. Vi møtte på en stor guida gruppe som gjorde nettopp dette. Vi hadde med oss isøks og stegjern for sikkerhetsskyld, men fant det ikke nødvendig å bruke da snøen var såpass myk. Allikevel skjønner jeg at folk som ikke er vant med for mye turer på bratt snø kan føle seg utrygge da det er ganske bratt ned på den ene siden. Ved harde snøforhold ville jeg valgt å bruke stegjern og isøks. På toppen var det massevis av folk og en fantastisk 360graders utsikt over blant annet Lofoten.
Det som gjør denne turen ekstra spesiell er at man går i så variert og spennende terreng. Fra skog i starten, til brevann, til bre og tinder. Utrolig flott tur. Etter min mening ikke noe teknisk vanskelig tur for en person som er litt fjellvant. Vi brukte ca 8timer tur/retur i et greit tempo, med noe pause. Vil anbefale å gå fra Storvatnet hvis man ikke har tenkt å ta båt eller være med guida tur. Når det gjelder brepartiet kan jo dette være skumlere ved hardere snø så det kan være lurt å ta med stegjern eller hvertfall en isøks.
Etter turen dro vi til Stokmarknes hvor Eirik holder til i en luksusbrakke over sommeren. Her fikk vi prøvd det lokale utestedet hvor det var livemusikk. Stemning! Dagen etter fikk vi oss en solid treningstur opp på Lamlitinden (657moh) som jeg tror er høyeste topp på Hadseløya. Jeg, Øivind og Finn skulle rekke en ferge over til Fiskebøl i Lofoten og det endte med at vi løp endel av turen opp, brukte ca 2 timer tur/retur. Fikk oss også et herlig bad i Lamlivatnet. Fra toppen nydelig utsikt til Lofoten og over vesterålen, hvor vi blant annet så Bø hvor morslekta mi kommer fra. Vi rakk båten og jeg og Øivind møtte min forlovede Anette som hadde hatt bilen i Svolvær og så kunne vi cruise hjem etter en fantastisk helg i Vesterålen. Takk for turen. !