Høyt og lavt - på tur i Norge: Steigen

4.juli og klar for tur til Steigen. Med på turfølget var Nils og min forlovede Anette. Vi tok hurtigbåt fra Bodø fredag etter jobb ut til Steigen. Vi hadde med oss sykler og gikk i land på kaia ved Helnessund. Herfra var det ca 30min å sykle til Brennviksanden og 20 min gange til camp-plassen vi valgte oss. Denne stranden er kåret til en av norges vakreste strender og det skjønner jeg godt. Den er omgitt av fjell og er nesten 2km lang, utrolig flott.
Jeg hadde veldig lyst til å få til en midnattsol tur, og ikke lenge etter at teltene var satt opp satte vi kursen for Stortinden 828moh. Man følger sti opp til Heimstelvvatnet, ganske bratt oppover så veldig greit at det er lagd en sti her. Videre fra vatnet går man egentlig rett mot Stortinden over punkt 536 på kartet og går på nedsiden av minste Synstelvvatn. Etter dette er det egentlig bare å følge den naturlige steinrøysa oppover hvor man treffer på en sti like før man når skaret før toppen. Småklyving aller siste stykke opp, men ingen vanskeligheter for turvante folk. Vi var oppe på toppen 23.57 og fikk en fantastisk utsikt over Lofotveggen i midtnattsola.
Neste dag hadde vi planlagt å gå en rute de gikk i 71grader nord i 2009. Opp på Kråktinden 1045moh følge eggen videre fra denne og havne på Laukviktinden 990moh og komme ned ved campen igjen, en ganske lang rundtur. Vi startet dagen med å gå opp til Skardbotn hvor det står en åpen hytte. Det går en veldig bra sti fra Hustoft opp dit, men vi valgte å slite oss opp gjennom skogen litt lenger bort siden vi hadde campen ved Synstelva. Det ble MYE mer slitsomt enn om vi hadde giddet å gå den ekstra kilometeren til stien fra Hustoft. Vi kom omsider opp til hytta og Anette valgte å snu der da hun kjente det godt i beina fra turen natten før, og turen videre var ganske lang. Vi spiste på hytta som for øvrig lå veldig fint til og hadde en fin liten utedo. Jeg og Nils fortsatte videre mot Kråktind. Fra Skarbotn går man bare direkte opp mot Snøtinden på kartet og følger ryggen mot toppen. Her er det to muligheter for å komme opp til toppen. Man kommer mot en bratt renne, men rett til venstre for denne går det et riss som på avstand ser vanskelig ut, men på nært hold går det veldig greit å gå opp der med litt klyving og noe luft under beina. Alternativ rute er å gå litt rundt på nedsiden og traversere bortover og gå opp ca midt mellom fortoppen på 1017 og hovetoppen på 1045. Vi prøvde dette først, men det lå mye sne i siden og traverseringen var noe ubehagelig med noe hard sne visse steder. Å skli ville i verste tilfelle ha fatale konsekvenser. Vi gikk tilbake til risset og så en jentegjeng på 40+ på vei ned og tenkte at da klarer vi å gå opp! Det gikk fint og fra toppen var det nydelig utsikt over Brennviksanden.
Nå så vi eggen videre bortover til Lauktind, noe som så langt ut. Nils var noe skeptisk først, men etter litt mat og hvile bestemte vi oss for å prøve oss videre. Ganske tidlig på eggen er det et punkt man ikke kommer ned om man ikke har tau og man må gå litt bort fra eggen mot høyde 909 og finne en liten renne ned veggen som fører ned til et bratt snøfelt. Vi likte oss ikke helt uten isøks, men improviserte med noen steiner i tilfelle man skulle begynne å skli ned den bratte snøflanken. Heldigvis var snøen såpass myk at vi fikk satt støvlene godt inn og hadde godt feste. Etter dette kan man gå opp på eggen igjen og så og si følge hele eggen uten problemer over punkt 938 og 888 frem til skaret før Laukviktind. Spektakulær utsikt hele veien. Når vi kom til skaret under Laukviktind så vi at det lå mye snø opp til toppen og var ganske bratt så vi droppet å gå opp. Vi hadde uansett vært på Stortind dagen før og fått utsikt fra denne siden. Vi gikk så videre ned til Heimstelvvatnet igjen og fulgte stien tilbake til campen hvor Anette hadde fyrt bål og vi var klare for en deilig middag og kalde pils etter nesten 8-timer på tur.
Steigen er et fantastisk område med sine strender, øyer, fjell og vann. Ordentlig Nordlandsidyll!