Skamtind (884moh)

4.mai 2013 og det var fremdeles fine skimuligheter i Tromsø. Jeg og Kristoffer vurderte lenge om vi skulle prøve oss på Istinden på Ringvassøy, men på vei over Kvaløyabrua bestemte vi oss i siste liten for å heller prøve Skamtind. De fleste vil nok tenke på Skamtind som en sommertur, men den kan absolutt anbefales som en vårskitur. Startstedet for turen er Rekvik på Kavløya. Skamtinden er en ganske bratt tur med 884 høydemeter på ca halvannen kilometer i luftlinje på kartet. Dette er ikke en tur å anbefale når det er skredfare.

Jeg har tidligere gått denne på sommeren og da følger en sti gjennom skogen i starten. Nå var det råtten snø og første del av turen ble ganske tung gjennom skogstraseen. Etter skogen kom vi opp på en rygg hvor det var lite snø og det ble bæring av ski videre. Her kunne vi nå skimte sommerstien og vi fulgte den et godt stykke. Denne dreier ut mot vest og det er rimelig bratt noe som gjorde at vi angret på at stegjernene ikke var med da et fall her ville føre til at man antakeligvis faller ned noen hundre meter..... Kristoffer klarte seg litt bedre da han har randonee sko, mens jeg på mine snowboardsko ikke klarte å få like godt feste. Det gikk imidlertid greit opp dette stykket og da kommer man opp på en rygg og kan se siste flanken som går opp mot toppen. Her var det fine snøforhold og jeg fikk på meg trugene og Kristoffer tok på seg skiene.

Siste flanken opp her er vel en 30grader i snitt og siste del noe brattere. Siste del til hovedtoppen er klyving og jeg husker denne delen som grei fra sommeren, men var spent nå på vinterstid. Vi hadde i hvertfall med oss isøks, noe vi fikk godt bruk for. Det var rimelig greie snøforhold opp siste biten og skoene fikk greit feste i snøen, men et lite opptak rett før toppen bydde på problemer. Her var det hard snø som gav lite fotfeste og så er det et stup nedenfor ned mot hovedflanken. Etter litt om og men kom vi forbi her også og snart stod vi på toppen. Så på toppen at det hang en slynge rundt toppvarden og tenkte at tau ned kunne vært greit, men det hadde vi ikke. Returen ble ganske nervepirrende ned det "vanskelige" opptaket, men vi brukte begge isøksene som feste og kom oss ned her også.

Nå gjenstod premien; nedkjøringen ned hovedflanken. Det var fine snøforhold, med et lite lag pudder og utsikt ut mot storhavet. Dette er nok den fineste nedkjøringen jeg har hatt på noen tur med tanke på utsikten og været. Det var faktisk magisk. Videre nedover klarte vi å komme oss inn i bolla mot skamtinddalen slik at vi fikk kjørt nesten hele veien ned.Selv om det var lite snø i starten så var det absolutt verdt bæringa.